program

Teknologi bygger samfunn

Teknologi bygger samfunn

Teknologisk utvikling har en stor påvirkning på hvordan vi former morgendagens samfunn. Samtidig som nye transportformer gir nye premisser for hvor vi kan leve, bo og arbeide, har digitaliseringen av arbeidslivet gitt en ytterligere mobilitet blant arbeidstakerne. Samtidig er vi i ferd med å fylle bygg og samfunn med teknologiske løsninger som lar oss arbeide mer energieffektivt og produsere tjenester som er mer tilpasset den enkelte kunde. Hvordan ser morgendagens samfunn og arbeidsliv ut, sett i lys av de teknologiske sprangene vi står midt i?

Vi bygger for fremtiden

Vi bygger for fremtiden

Det har alltid vært dyrere å bygge en bolig enn hva folk flest har råd til. Mens det å eie sin egen bolig, og å være herre i eget hus, har vært grunnsteinen i den norske samfunnsmodellen. Sterk boligprisvekst har gjort at stadig flere nå står utenfor boligmarkedet, og er tvunget inn i en usikker leiesituasjon med hyppige bytter mellom boliger som ofte er altfor små. Kan vi sikre både god bokvalitet, rimeligere boliger, at flere eier egen bolig i et hyggelig nabolag?

Et bedre samfunn

Et bedre samfunn

De fleste byggene som skal stå i 2100 er allerede bygget, og i stadig større grad må de byggene vi fører opp bestå av rivningsmaterialer fra de gamle. Samtidig vil teknologi bidra til en enklere og mer bærekraftig hverdag i boligområdene og på arbeidsplassen. De byggene vi renoverer eller fører opp nå vil som hovedregel inngå i et allerede etablert bygningsmiljø, hvor de skal tilføre eller bygge videre på allerede eksisterende funksjoner og bruk. Et bedre samspill mellom fagmiljøene, utbyggere og myndighetene må til, for å danne grunnlaget for god stedsutvikling.

Vi bygger stedet

Vi bygger stedet

All eiendomsutvikling er også stedsutvikling. Å bygge bygg som sammen danner rammene rundt våre liv. Hvordan skaper vi gode steder og områder, hvor vi trives og lever livene våre? Gode steder trenger kultur, næringsliv og gode boligområder, men ikke minst en egen identitet. Er stedet attraktivt, vil det også kunne utvikle seg som en reiselivsdestinasjon. Hvordan former vi nå det gode stedet, og hvordan påvirker reiselivsaktørene stedsidentitet og -utvikling?

Fremtidens mobilitet er utslippsfri, delt og sykt bra – hvis vi vil….

Fremtidens mobilitet er utslippsfri, delt og sykt bra – hvis vi vil….

10/11-21 09:30-09:45 Bernt Sverre Mehammer, Strategisk rådgiver mobilitet, partner i It’s tomorrow

Byers størrelse og kvalitet avgjøres av mobilitetsløsningene de kan tilby innbyggerne. Ny teknologi gjør det integrerte grønne mobilitetssystemet til noe mer enn en drøm. Samspill mellom tradisjonell kollektivtransport for tunge transportstrømmer, og mer fleksible løsninger for first og last mile, kan gi innbyggerne mer bærekraftig bevegelsesfrihet. Elektriske løsninger gjør dette utslippsfritt i bruk. Mer deling reduserer miljøbelastningen i produksjon, og kostnaden for brukere og samfunn.

Hvordan kan den smarte byen utvikle en altomfattende risikostyring?

Hvordan kan den smarte byen utvikle en altomfattende risikostyring?

10/11-21 10:15-10:30 Osman Ibrahim, Tom Henriksen, Astrid Hvattum

Teknologi som kobler sammen forskjellig datakilder bidrar til å utvikle kunnskap om hvordan byen lever og hvilke risikoer vi eksponeres for. Aktører som tidligere ikke har samvirket kan ved deling av sine data bidra til å styrke et helhetlig, systematisk og tverrsektorielt risikobilde. Ny innsikt i risikoer og sårbarheter kan oppnås. Kan vi klare å få til en altomfattende risikostyring til bruk i sanntid og for prediksjon?

Et skapende næringsliv gir liv til bygd og by

Et skapende næringsliv gir liv til bygd og by

10/11-21 11:15-11:25 Ole Erik Almlid, Administrerende direktør, NHO

Det kommende tiåret står vi overfor to formidable oppgaver: Vi må halvere utslippene og skape jobber. Vi skal sikre en klode å leve på, og noe å leve av – samtidig. Løsningen på begge ligger i bedriftene. Ole Erik Almlid vil snakke om hvilke muligheter bedriftene har som klimaløsere, og hvilke utfordringer og utviklingstrekk som møter bedriftene – og oss alle – når mulighetene skal gripes.

Modeller inn i boligmarkedet, hvordan få flere til å eie egen bolig

Modeller inn i boligmarkedet, hvordan få flere til å eie egen bolig

10/11-21 14:25-14:35 Bård Folke Fredriksen, Adm. direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Den norske boligmodellen som handler om at flest mulig skal få muligheten til å eie eget hjem er unik og verdt å forsvare. År med kraftig boligprisvekst, for lav byggetakt og strenge utlånsreguleringer truer dette. Nye og alternative veier til egen bolig, som Del-eie og Leie-til-eie som mange boligbyggelag tilbyr, er et av svarene på hvordan flere igjen skal få innfridd sine boligdrømmer

Hvem skal bo hvor? Boligen - et nav i samfunn og arbeidsliv

Hvem skal bo hvor? Boligen - et nav i samfunn og arbeidsliv

10/11-21 14:35-14:45 Kristin Sæther, LO-sekretær med ansvar for boligpolitikk

Den økonomiske ulikheten er på vei opp i Norge - som i en rekke andre land. Høy boligprisvekst i mange år har bidratt til å skape store forskjeller blant folk og økt ulikhet i boligformue har tydelige effekter på bosetning, arbeidsmarked og næringsutvikling.

Debatt: Et boligmarked som fungerer

Debatt: Et boligmarked som fungerer

10/11-21 14:55-15:15 Hannah Gitmark, Tankesmien Agenda, Tone Tellevik Dahl, Norsk Eiendom, Bård Folke Fredriksen, NBBL. Bernt Nordby Skøien, Clemens Eiendom

Etter et år med stadig høyere boligpriser er det stadig flere som står utenfor boligmarkedet, og uten en reell mulighet til å selv eie sin egen bolig. Eierlinjen er kanskje det sterkeste uttrykket for norsk velferdspolitikk i etterkrigsårene, men linjen ser nå ut til å havarere i stadig høyere boligpriser. Det er likevel et bredt virkemiddelapparat som kan tas i bruk for å løfte flere inn i eierlinjen. Hannah Gitmark, Bård Folke Fredriksen og Tone Tellevik Dahl vil diskutere virkemidlene vi har for å løse dette samfunnsbehovet.