Hvorfor byer? Byer er viktige sosiale arenaer. Idag bor 75 % av befolkningen i Europa i byer. Byer har således stor betydning økonomisk, og som sosiale arenaer. En naturlig følge av dette er at byer også står for mye av forurensningen. Problemet er imidlertid ikke fortetting. Jo lavere befolkningstettehet det er i en by, desto mer energi brukes på elektrisitet og transport per hode. Det betyr ganske enkelt at CO₂-utslipp per hode synker når befolkningstettheten stiger.
Den økonomiske rasjonalen bak smarte byer er en målsetting om å høste fordeler på lang sikt ved bevisst utvikling og integrering av transportsystemer, høykvalitetstjenester og blandet arealbruk.
Begrepet ‘smarte byer’ ble først brukt på 1990-tallet. Det viste da til bruk av ny IKT med henblikk på den moderne infrastrukturen i byer. Store teknologiselskaper var primært de som satte begrepet i omløp. Teknologifokuset ble raskt møtt med kritikk: En fornuftig byutvikling er også avhengig av politisk styring som tar høyde for de særegne mekanismene og relasjonene innen feltet. IKT er altså et redskap, ikke et mål i seg selv. IKT kan brukes til å forbedre alle delsystemer for å gi befolkningen mulighetene til å leve rikere og bedre liv. Begrepet smarte byer er således blitt brukt om betydningen av et vidt spekter sektorer, og dette har ført til en viss forvirring blant politikere som har ønsket å gjøre sine byer smarte; bruken av begrepet er ikke konsistent.
Ytterligere forvirring har oppstått ved bruk av alternative begreper som ‘digital by’ og ‘intelligent by’. Disse begrepene kan vi imidlertid ordne hierarkisk: En digital by har som mål å skape et miljø for deling av informasjon, samhandling og sømløse opplevelser hvor som helst i byen. Hvis vi adderer kunnskapssamfunnet til dette, har vi en intelligent by. Og hvis vi endelig kobler menneskene til den intelligente byen, får vi en smart by.
Menneskene, innbyggerne i byene, må ses som aktører som gjennom sin kreativitet, utdanning, læring og kunnskap skaper den smarte byen gjennom kontinuerlig samhandling og interaksjon. Den smarte byen kobler mennesker sammen og skaper nye forbindelser. Denne samhandlingen kan fremmes og utvikles ved hjelp av ny IKT. Et smart samfunn gjør utstrakt bruk av teknologi som en katalysator for å innfri sosiale og forretningsmessige behov. En slik restrukturering av byen vil ha som mål å gjenforme innbyggernes opplevelse av byen som sted, og gjenreise borgerstoltheten. Teknologi er altså ikke målet, men et viktig redskap for å fremme økonomisk utvikling, vekst i sysselsetting og gi økt livskvalitet. Denne vektleggingen er ment å være selvforsterkende: Når livskvaliteten øker i byene, vil byene bli attraktive for ressurspersoner ― det vil bli et sted de ønsker å bo og arbeide i.
Uklarheten rundt begrepet smarte byer kan summeres opp i at det er blitt brukt om to forskjellige domener. Vi kan snakke om en hard og en myk dimensjon. Den harde vil da bestå i bygninger, energinett, naturressurser, vannsystemer, søppelhåndtering, mobilitet og logistikk. Den myke vil være utdanning, kultur, policy, sosial inkludering og politisk styring. For den harde dimensjonen vil IKT være viktig for funksjonaliteten, for den myke vil IKT være av mindre betydning. Det vil ligge et stort potensiale i hvordan disse dimensjonene gjensidig kan dra nytte av hverandre.