Nå begynner smarte norske byer virkelig å røre på seg. Tre norske byer ble ble nylig medlem i det internasjonale smartbynettverket Open & Agile Smart Cities (OASC). Den første byen som meldte seg inn var Trondheim. Vi møtte på rådmannen i Trondheim, Morten Wolden på Innovasjon Norges stand under Smart City Expo i Barcelona.
Hvordan definerer dere smarte byer i Trondheim?
― Vi mener definisjonen kan være litt forskjellig avhengig av hvilken by det dreier seg om. Byer driver litt med forskjellige smarte prosjekter, alt fra helse, energi, ITS («Intelligent Transport Systems») og e-mobilitet. I hovedsak dreier det seg nok om et sett av teknologirelaterte virkemidler som gjør det mulig å levere effektive tjenester til innbyggerne. Ofte handler dette om å møte utfordringene den demografiske utviklingen gir oss.
Har Trondheim en smartbystrategi?
― Vi hadde for noen år siden et prosjekt med Siemens og Bellona, som nå er avsluttet. De siste seks månedene har vi brukt til å analysere hva vi har av smartbyaktiviteter innen blant annet helse- og energisektoren, og vi har laget et rammeverk for smartbytenkning fremover, foreløpig kaller vi det «Trondheim3.0», men vi vurderer det fortløpende. Vi jobber nok først og fremst med dette med utgangspunkt i hva vi kaller «publikumsdrevet innovasjon», der vi blant annet satser på å gjøre mest mulig data åpent tilgjengelig, slik at brukere og utviklere kan eksperimentere med nye tjenester som kommer innbyggerne til gode, forteller Wolden.
Hvordan forankrer dere arbeidet politisk?
― Vi er stadig i en prosess der vi orienterer byens politikere. Jeg ser ikke bort fra at en smartbystrategi vil bli en del av den kommende kommuneplanen. Samtidig tenker vi at alt vi driver med må være smart, smartby må være en del av det vi allerede gjør. Det kan være hensiktsmessig ikke å ramme inn dette arbeidet for mye.
De fleste mener vel at smartbyprosjekter som oftest gjøres best i et offentlig-privat samarbeid, gjerne der også utdanningssektoren og representanter for organisasjoner og innbyggere er representert. Får smartbyaktiviteter konsekvenser for hvordan byen organiserer seg?
― Ja, vi ser på hvordan vi kan organisere oss best mulig. Vi må ha innovatører i etatene, dessuten må det også forankres politisk at det er lov å gjøre feil, all innovasjon forutsetter jo risiko. Vi vil forsøke å skape arenaer der alle parter kan jobbe sammen. Med 14.000 ansatte, deriblant 250 ledere, har vi en god jobb foran oss for å skape en innovasjonskultur. Vi jobber tett med Leverandørutviklingsprogrammet («LUP») for å innarbeide metoder for innovative anskaffelser. Vi tror også at nye forretningsmodeller vil vokse fram med smartbyarbeidet i årene som kommer, sier Wolden.
Du nevnte at tilgjengeliggjøring av åpne offentlige data er viktig for Trondheim, hvor står dere i dette arbeidet?
― Vi har veldig mye data i Trondheim, så mye at vi ennå ikke har full oversikt. Du kan nok si at vi er litt i startgropa når det gjelder å tilgjengeliggjøre disse på en åpen form, vi jobber fortsatt med et teknisk etterslep. Dette er en av grunnene til at vi har ønsket å bli medlemmer i OASC, som har tekniske retningslinjer for dette, basert på prinsippet om at en by alene ikke utgjør et stort nok marked. Vi ser frem til å samarbeide både med byer i Norge og utlandet om å legge til rette for at løsninger som lages i en by også kan brukes i en annen.
Har dere regnet på potensialet for smartbyutviklingen i Trondheim?
― Nei, ikke i detalj, men vi vet jo at vi må øke produktiviteten på grunn av den demografiske utviklingen. Vi har jobbet noe med økonomiske analyser i forhold til velferdsteknologi, men det ligger en god del problematikk i å lage regnestykker for dette. Vi har et uttalt mål om 2% årlig effektivisering av kommunens drift. Mye av dette skal hentes ut gjennom digitalisering. Så har du jo klimamålene - klima er det viktigste grunnlaget for vår EU-søknad til Horisont 2020 som vi jobber med nå.
Hvilken rolle bør staten ta i smartbyutviklingen?
― Vi mener jo byene må ta en tydelig rolle selv. Departementene ser ikke ut til å være godt koordinert på dette området, men vi forventer at dette er noe som kommer til å skje. Det viktigste som kan skje fra statlig hold er at det gjøres lønnsomt og riktig for kommunene å satse smart, sier rådmannen i Trondheim.